Skal staten bruke så mye, eller så lite tid og penger som mulig?

I staten er ikke dette et dilemma.

Publisert Sist oppdatert

Selvsagt bruker man så mye penger som mulig. Hvor er incentivene til å spare for ledelsen i et statlig foretak? Hva vinner man ved å spare? Hva vinner man på å bruke så lite som mulig? På å levere så mye som mulig? Får man noe igjen for det? Ikke så mye i offentlig sektor.

Jeg har vært på utallige møter i offentlig sektor der man feirer å ha fått økte bevilgnigner. Overalt jobbes det hardt for å få mer penger. Jeg har til og med hørt det ytret høyt på et fellesmøte at man må _unngå_ å levere _mer_ innenfor eksisterende budsjett, ettersom det bare ville føre til reduserte budsjetter fremover. ("You said the quiet part out loud!")

Jeg har _aldri_ opplevd noen feire reduserte budsjetter fordi man leverte mer effektivt.

Sofus-prosjektet i skatt er et interessant avvik her (dere som var med får rette på meg, eller komme med supplerende info). Her tok IT selv initiativ, og leverte prosjektet over et år før tida uten at ledelsen var klar over det. Ledelse måles i å levere på tid og budsjett - ikke å levere _før_ tid og _under_ budsjett.

Hvis vi mener at staten "bruker for mye penger" så må vi incentivere lavere pengebruk.

De som tjener best i det offentlige er ofte de som leverer minst konkret verdi. De som sitter i møter, utreder og diskuterer hvilke rapporter som bør skrives, de som skriver rapporter som aldri leses, de som har workshops og diskuterer hvordan bli mer effektive, tjener mer enn de som faktisk jobber effektivt og leverer verdi. De som tjener mest er også de som styrer hvor pengene går. Da er det ikke rart pengene så ofte går til flere folk som dem selv.

Vi trenger færre møter, workshops, utredninger og rapporter: mindre byråkrati. Vi må stole mer på de som får jobben gjort og belønne dem for å levere. Lærere og sykepleiere er åpenbare eksempler her. Bruk pengene på folka "på gulvet", stol på dem, la dem gjøre jobben sin. Bruk pengene der de faktisk gir verdi direkte - ikke i byråkratiet som bare bidrar til at folka på gulvet får økte rapporteringsbehov.

Bare for å presisere: det er ikke noe poeng i å la der være penger "igjen i kassa" på slutten av året i det offentlige. I det private kan det som blir igjen tas ut som utbytte eller noe. Men ikke det offentlige. Det er ingen grunn til å ikke bruke opp budsjettet sitt, med andre ord: bruk så mye som mulig. Dette er ikke ondskap eller sløvhet eller noe som helst. Det gir mening å bruke opp budsjettet. Dette ser man jo også i det private altså, men det er bare mer tydelig i det offentlige.

-.-

Teksten ble først publisert på Linkedin, og er gjengitt med tillatelse.

Powered by Labrador CMS