
Studentene er Norges glemte innovasjonsmotor
Mange av de edtech-selskapene som i dag setter sitt preg på utdanning og læring globalt, startet som små studentprosjekter. Mintra ble startet av SINTEF-forskeren Ivar Viktil og de to NTH-studentene Bjørn Rustberggaard og Svein Berg. Selv fikk jeg muligheten å bli med i Mintra like etter oppstart. Selskapet har nå mer enn 3 millioner brukere på sin plattform. Mintra ga også starthjelp til Inspera og Wevideo.
Coursera ble til fordi to Stanford-professorer og en håndfull studenter eksperimenterte med nettundervisning. Kahoot! vokste frem fra et forskningsprosjekt ved NTNU, tett på unge hoder som testet og justerte produktet. Quizlet ble startet av en amerikansk videregåendeelev som bare ville huske gloser litt mer effektivt. Fellesnevneren? Nysgjerrighet, nærhet til problemet – og mot til å prøve.
I Norge snakker vi ofte om behovet for innovasjon, men undervurderer den rollen studentinnovasjon spiller. Studenter er i en unik posisjon: De ser utfordringene på nært hold, har lite å tape og tester løsninger raskere enn etablerte aktører tør. Nettopp derfor har mange av de mest brukte digitale læringsverktøyene kommet fra denne gruppen.
Skal vi lykkes med å bygge nye vekstselskaper i Norge, må vi ta studentinnovasjon langt mer på alvor. Vi trenger flere møteplasser der unge kan kobles med næringslivet, investorer og akademia. Vi trenger finansieringsmodeller som gjør at idéene kan utvikles fra eksamensprosjekt til selskap. Og vi trenger universitet og høyskoler som ikke bare underviser i entreprenørskap, men praktiserer det gjennom egne studentdrevne selskaper og prosjekter.
Edtech er bare ett eksempel, men det illustrerer poenget: Mange av løsningene som vil prege fremtidens arbeidsliv, undervisning og samfunn vil komme fra studenter som ser verden på nye måter. Norge har råd til å satse mer på disse stemmene. Spørsmålet er om vi har mot til å gjøre det.