Når toppledere får bonus, kjøper de vin. Når gründere gjør exit, investerer de i fremtiden

Når en toppleder får bonus, går det gjerne til vin, bil, hytte eller klokke. Når en gründer gjør exit, investerer hun i nye gründere. Forskjellen er ikke bare symbolsk – den er strukturell.

Toppbonuser belønner forvaltning. For å levere «greit nok» innenfor et system som allerede eksisterer. Gründere belønnes først når de har skapt noe som ikke fantes før. Når de har løpt risiko, sovet lite, og brukt ferier på å pitche, bygge og rekruttere – ikke på å optimalisere budsjetter i et konsern.

Og hva gjør de med pengene når de lykkes? De går ikke til nærmeste vinbar. De starter nytt. De investerer i andre. De bygger økosystem. Slik skapes fremtidens næringsliv.

Når gründere foreslår modeller for eierskap i større konsern møtes de ofte med et kontant negativt svar. Fordi toppledere belønnes selv for og belønner selv andre for vellykket forvaltning fremfor skaperkraft.

Derfor forlater gründere ofte de store konsernene. Fordi de motiveres mer av å skape enn av å forvalte.

For verdiskaping skjer ikke på etterskudd. Den skjer der risiko og innsats møtes – ofte langt unna styrerommet, men tett på virkeligheten.