Nå handler det ikke lenger om hvor mange vi kan sysselsette
Publisert
Sist oppdatert
Under en lunsj nylig fortalte en bedriftsleder meg at de tidligere hadde 30 utviklere. Nå har de to.
Likevel går utviklingen like raskt. Forklaringen? Kunstig intelligens har overtatt mye av arbeidet. Og han er ikke alene.
En annen bedriftsleder jeg kjenner jobbet tidligere 60-timersuker. Nå jobber han 20-timersuker. Fordi KI gjør alle de manuelle oppgavene han tidligere selv gjorde.
Jeg møter jevnlig ledere i små og mellomstore selskaper som forteller det samme: Kunstig intelligens skreller vekk oppgaver og roller i et tempo vi tidligere knapt kunne forestilt oss. Der de før måtte bemanne tungt, får de nå gjort jobben raskere, billigere – og ofte bedre – ved hjelp av KI-verktøy.
Dette er ikke bare automatisering. Det er en strukturell endring i hvordan arbeid gjøres.
Det handler ikke om hvor mange vi kan sysselsette, men om hvor effektivt vi kan få jobben gjort. Problemet identifiseres. Jobben gjøres. Og stadig oftere betyr det: gjort av KI.
David har oppdaget slynge. Goliat sover.
Det mest interessante er hvem som leder an i dette skiftet. Det er ikke de store, tunge konsernene med egne digitaliseringsdirektører, innovasjonslaber og strategiavdelinger. Det er de små og mellomstore. Gründerselskapene. SaaS-selskapet med ti ansatte og høye ambisjoner.
De store er fortsatt opptatt av retningslinjer, policy-dokumenter og "etisk implementering". De store er mest opptatt av å kontrollere ansattes bruk av verktøy. Det er ikke tillat å bruke verktøyene uten at de har kjørt tunge prosesser for å vurdere disse.
De mellomstore har allerede funnet ut hva de kan kutte, og hvor de kan vokse.
De store har HR-prosjekter om "livslang læring". De små lar KI gjøre jobben direkte.
Dette skaper en asymmetri. De små flytter seg raskt. De store vakler i usikkerhet.
Hva betyr det for Norge?
Vi er et høykostland, avhengig av produktivitet og teknologisk forsprang. Hvis store, dominerende selskaper fortsetter å drifte som før, mens en underskog av små og smidige selskaper tar ut effekten av KI, vil makt, verdiskaping og kapital flyttes.
Politiske diskusjoner om sysselsetting og kompetanse må ta inn over seg dette skiftet. Det er ikke nok å snakke om hvordan vi skal skape flere jobber. Vi må snakke om hvordan jobben faktisk gjøres – og hvem som gjør den.
For i økende grad er det ikke mennesker. Det er maskiner.
