Mange ledere jubler over omsetningsvekst. En økning på 5 eller 10 prosent oppleves som en seier. Men hva betyr det egentlig? I et marked der både lønninger og priser stiger, kan en slik vekst i realiteten være et nullspill – eller verre: et underskudd i forkledning.
For å bevare lønnsomheten må bedriften vokse mer enn kostnadene gjør. Men det er ikke så enkelt som å legge sammen inflasjon og lønnsvekst. Lønn utgjør en stor del av kostnadsbasen i de fleste virksomheter, men ikke hele. Andre innsatsfaktorer påvirkes av prisvekst – men med ulik styrke. Derfor må man se på den samlede kostnadsveksten, ikke bare enkeltkomponentene.
I 2024 lå lønnsveksten på rundt 5,5 %, mens konsumprisindeksen økte med ca. 3,1 %. Hvis vi tar et moderat eksempel, der halvparten av kostnadene er lønn og resten er andre driftskostnader, lander den samlede kostnadsveksten på rundt 4–4,5 %.
Likevel ser vi kvartalsrapporter og presentasjoner med stolte kurver som peker svakt oppover – uten å ta hensyn til at kostnadene vokser like mye eller mer. Det er ikke bærekraftig. Hvis du leder et selskap og planlegger for «moderat vekst» på 3–4 prosent, så budsjetterer du i realiteten med tilbakegang – med mindre du samtidig kutter kostnader eller øker marginene dramatisk.
Det er på tide at vi slutter å bruke omsetningsvekst som eneste mål på fremgang. Det må være reell vekst – vekst som overgår samlet kostnadsvekst. Hvis ikke, lurer vi bare oss selv.
Så hva betyr dette i praksis?
Jo, at terskelen for «godt nok» er hevet. Skal du skape faktisk verdi for eiere og ansatte, må du vokse raskere enn inflasjonen spiser og lønningene øker. Hvis du ikke gjør det, er det kanskje ikke vekst du driver med. Det er bare å holde hodet over vann.
Og i dagens marked er det ikke nok.
