– De som jobber med manuelt informasjonsarbeid, som økonomi, HR, kundeservice og analyse, vil oppleve størst endringer
Publisert
Sist oppdatert
Kunstig intelligens er i ferd med å forvandle måten vi arbeider – og lærer – på. Hva betyr det for kompetanseutvikling i norsk næringsliv? Metrics KI har snakket med Christian Opsal, Director i PwC og ekspert på organisasjonsutvikling.
– Kunstig intelligens endrer både hva vi må lære og hvordan vi lærer det, sier Opsal.
Han peker på at kurs og e-læring tidligere var de dominerende formene for kompetanseutvikling. Nå skjer læring i økende grad i sanntid og tett integrert i arbeidshverdagen.
– I PwC bruker vi interne språkmodeller som støtter våre ansatte i analyse og skriving. IKEA er et annet godt eksempel, der 8 500 kundeservicemedarbeidere har fått nye roller som interiørdesignrådgivere etter at KI-verktøyet Billie automatiserte kundehenvendelsene, forteller han.
Begge eksemplene viser ifølge Opsal at KI frigjør tid – og samtidig skaper helt nye kompetansebehov.
– Utfordringen er at ikke alle har tilgang til slike verktøy eller støtteapparat. Risikoen er økende kompetansegap – særlig mellom store og små virksomheter, sier han.
– Kompetanse må bygges i arbeidshverdagen
Opsal understreker at vi må se på kompetanse som noe som utvikles kontinuerlig, ikke bare gjennom formelle kurs.
– Ledere og HR må tilrettelegge for læring i flyt og fellesskap – støttet av både teknologi og kolleger, sier han.
Når vi spør hvordan kunstig intelligens påvirker lederes ansvar, er han tydelig:
– KI forsterker lederes ansvar for kompetanseutvikling, sier han, og utdyper: Det holder ikke lenger å planlegge kompetanse i forkant og evaluere i etterkant. Nå må man legge til rette for læring i fart, tett på teknologien.
Han peker på at det krever to ting samtidig: Integrasjon av læring i det daglige forbedringsarbeidet – og psykologisk trygghet, slik at folk tør å eksperimentere og lære.
– Kompetanse er ikke lenger et HR-anliggende. Det er en strategisk ledelsesoppgave, på linje med økonomi og innovasjon, sier han.
– Roller endres – ikke forsvinner
Vi spør hvilke roller som vil kreve mest omstilling framover.
– De som jobber med manuelt informasjonsarbeid, som økonomi, HR, kundeservice og analyse, vil oppleve størst endringer. Ikke fordi rollene forsvinner, men fordi innholdet endres dramatisk, sier Opsal.
Han beskriver en overgang der KI-agentene overtar utførelsen, mens menneskene tar ansvar for design, kvalitetskontroll og tolkning.
– Det krever ny digital dømmekraft: Evne til å stille gode spørsmål, tolke svar og forstå teknologiens begrensninger, sier han.
– Et nytt kompetansemarked vokser frem
Ifølge Opsal er vi vitne til et skifte fra et kursbasert til et flytbasert kompetansemarked.
– Der læring før var noe man «meldte seg på», skjer den nå i sanntid – integrert i arbeidsoppgavene og i samspill med KI-verktøy, sier han.
Han forteller at mange store virksomheter allerede eksperimenterer med interne språkmodeller og KI-agenter som læres opp sammen med brukerne.
– Læring skjer mens man jobber. Teknologien formes i takt med praksis. Samtidig endres også markedet: Innhold genereres automatisk, og behov fanges opp i sanntid. Det endrer rollene til opplæringsleverandører, forteller han.
– De som lykkes, kobler mennesker og maskiner
Avslutningsvis spør vi hva norske virksomheter bør gjøre nå.
– De som lykkes, gjør tre ting: De investerer i teknologi, utvikler folk – og bygger broer mellom dem, sier Opsal.
Han peker på viktigheten av å eksperimentere med KI i kjerneprosesser – ikke som sideprosjekter, men som en del av driften.
– HR, IT og linjeledelse må samarbeide tettere enn før. Læring må styres like bevisst som økonomi og risiko, sier han.
Opsal avslutter med et klart budskap:
– KI gjør kontinuerlig læring til en konkurransefaktor. Det handler ikke lenger bare om hva du tilbyr – men hvordan du jobber.
